Science Fiction handler gjerne om store ideer om teknologi og vitenskap og spinner fortellingene ut i fra det. De store ideen kan være innenfor hvilke som helst felt, men det er gjerne innen naturfagene. Samfunnsfagene og humaniora blir som regel bare tatt opp når filmskaperene trenger en eller annen dystopi å gripe til, men det er, som dagens film, Arrival demonstrerer, spennende steder en kan gå innen, for eksempel, lingvistikk.
Noen filmer sees best på kino, andre trives best i hjemmets lune rede på et godt hjemmekinoanlegg. Og så har vi filmer som Unfriended, som virker å være laget for å sees på en laptop eller et nettbrett, fordi hele handlingen er fremstilt som en serie facebook og skype-samtaler. Det høres litt ut som en vits, men Unfriended er altså virkelig en skrekkfilm for Web 2.0-generasjonen, og det sprøeste er at det faktisk fungerer litt.
Found Footage er en snodig gren av horrorsjangeren. Rent businessmessig fyller den samme nisje som slasherfilmene gjorde i sin tid, filmer som taler til ungdommen og er billige nok til å lage til at de går i svart ofte nok til at terskelen for å lage en er lav. Ulempen med denne lave terskelen er vel å merke at mange av filmene følger en formel ganske strengt, og har et par suspension of disbelief-ødeleggende spørsmål bygget inn i seg, og de er ofte slitsomme å se på, takket være shaky kameraføring og slikt. Den lave terskelen betyr vel å merke også at det blir laget noen oppfinsomme og spennende filmer som bruker sjangertrekkene på en konstruktiv måte. Dagens film, Creep, er en av dem.
April har vært litt av en hektisk måned for filmnerder som undertegnede. Ex Machina var en av de mindre, smalere filmene jeg fikk sett denne måneden, så jeg måtte pent utsette å skrive noe særlig om den til jeg var ferdig med hypekjøret rundt Avengers 2 og It Follows. Det er virkelig et luksusproblem at en har for mange interessante og vellagde filmer å skrive om. Ex Machina falt ned på prioriteringsstigen siden den, for å være ærlig, er ganske vanskelig å skrive om, men skrive må jeg.
Jeg er ikke den største tilhenger av premiærer, jeg ser heller film litt etter at støvet har lagt seg. Førpremiærer, på den andre siden, er gøy, så jeg var ikke sen å be når jeg fikk sjansen til å gå på Another World Entertainments førpremiære på It Follows. Filmen byr på en interessang utfordring for spoiler-policyen min, siden det ikke er mange konkrete hemmeligheter jeg kan ødelegge, men filmens atmosfære gror godt i usikkerheten som oppstår hos en spoilerfri seer. Derfor vil jeg anbefale It Follows som en intens langdistanseskrekkfilm som trykker på alle de riktige knappene, mer detaljer, og spoilers av mangt slag, følger etter splitten.
Noen filmer bare glipper unna oppmerksomheten min og forsvinner ned i det nær-bunnløse “jeg burde se den en dag”-hullet. Ofte er det en god grunn for det, men av og til ender jeg opp med å spørre meg selv hvorfor jeg ikke har somlet meg til å se den. Spike Jonzes “Her” var en slik en. Vel, jeg fikk omsider somlet meg til å se den, og her har jeg et par ting å si.
Jeg er en stor fan av historie, karakterisering og atmosfære, dialogscener som bærer spenningen i en film like godt som hvilken som helst biljakt eller slåssesekvens. Med det sagt, er det også til tider ganske deilig med filmer som sier “ikke i dag” til den slags. Everly er en slik en
Vi har kommet frem til et punkt hvor hva nå enn Marvel Studios utgir har en tendens til å være sommerfilmenes høydepunkt, og jeg vet ikke om det er sunnt for Blockbuster-scenen som helhet, men det er vanskelig å ikke bli litte grann spent når Marvel lover en action-komedie med Space Opera-elementer og plenty av glimt i øye. Så, holdt Guardians of the Galaxy opp mot mine etter hvert så høye forventninger?
Jeg vet ikke helt hvordan det skjedde, men Dhoom-filmene har klart å gjøre en fan av meg. Det er bare noe med den smitsomme energien, og de borderline-teite, bordeline-amazing actionscenene (og sang- og dansenummerene,) er veldig underholdende. Nuvel. Nyeste skuddet på stammen, Dhoom 3, er vistnok noe uvanlig i Bollywoodsammenheng, i det at den er satt i sin helhet i USA. Så klart snakkes det ikke stort mer Engelsk enn spredt kodebytting, men jeg forgriper begivenhetenes gang.
Jeg hadde ikke store forhåpninger til Legofilmen. Joda, anmeldelsene var rimelig positive, men kom igjen, en film om Lego? Hvordan skal dette gå? Det hjelper ikke, så klart, at Lego, som firma, ikke virker som de har helt oversikten over hva det er som gjør lego slik en fantastisk leke i utgangspunktet. Vel, om Lego ikke helt vet hvorfor Lego er gøy, så vet folkene bak Legofilmen det definitivt, men jeg kommer selvfølgelig tilbake til det.
