Ex Machina

April har vært litt av en hektisk måned for filmnerder som undertegnede. Ex Machina  var en av de mindre, smalere filmene jeg fikk sett denne måneden, så jeg måtte pent utsette å skrive noe særlig om den til jeg var ferdig med hypekjøret rundt Avengers 2 og It Follows. Det er virkelig et luksusproblem at en har for mange interessante og vellagde filmer å skrive om. Ex Machina falt ned på prioriteringsstigen siden den, for å være ærlig, er ganske vanskelig å skrive om, men skrive må jeg.

ex-machina-poster-v01

Caleb (Domhnall Gleeson,) en programør for den Google-aktige søkemotoren Blue Book vinner et firmalotteri. Premien er å besøke firmaets eier, enstøingen Nathan (Oscar Isaac) som har et noe uvanlig oppdrag til ham. Caleb skal møte og bli kjent med roboten Ava (Alicia Vikander) som en del av en Turing-test for å fastslå om Ava faktisk er en bevisst kunstig intelligens, og ikke bare en maskin som simulerer personlighet. Alt er imidlertid ikke som det virker, og spørsmålet blir fort hvem som manipulerer hvem.

Tematisk er Ex Machina ganske lik Her, men stilen og tilnærmingen er ganske annerledes. Machina er definitivt mer Hard Sci-Fi, de går mer inn i hvordan A.I er ment å fungere en de psykologiske og sosiopolitiske implikasjonene. Den er også mer kynisk, vil jeg påstå. Personlig foretrekker jeg den nonchalante tilnærlingen til Her, men det er ikke å nekte for at Machina dekker en hel del store ideer på en elegant måte.

Filmen er også unektelig vakkert skutt. Filmens utendørsscener er tatt på vestlandet her i Norge, og de har virkelig klart å fange den storslåtte isolasjonen som den delen av landet kan vise på sine beste sider. Ikke at innendørsscenene er dårlig skutt, for den slags skyld, men de mangler wow-faktoren som utescenene har. Dette virker imidlertid som det er meningen, så jeg kan ikke trekke noen poeng for det.

Ex Machina er unektelig en godt laget film som håndterer kompliserte ideer på en elegant måte, jeg forventet intet mindre av Alex Garland, mannen bak 28 Days Later og Sunshine. Til å være hans første helaftens regiprosjekt er Ex Machina også kompetent i den sammenhengen. Det eneste som stopper meg fra å være udelt positiv er at jeg personlig liker Her bedre, om ikke annet fordi jeg liker den mer optimistiske tonen bedre. Med det sagt er Ex Machina en av de bedre Hard Sci-Fi-filmene jeg har sett i nyere tid, og vel verdt en kikk.

Leave a Comment

Filed under Drama, Film, Sci-Fi

Leave a Reply

Your email address will not be published.