Det er ikke altid det skal så mye som skal til for å gjøre en gammel ide som ny. Ta, for eksempel “home invasion”-type filmer, hvor et fremmedelement invaderer en eller annen variant av hjemlig idyll. På et rent idenivå er disse sjeldent veldig interessante for meg helt til noen snur oppskriften på hodet. Dette ble gjort til stor suksess i dagens film, Don’t Breathe, hvor “home invasion”-sjangeren spilles i revers.
Tag Archives: Atmosfære
Kubo and the Two Strings
Det er et par ting en kan regne med når Laika lager film. Det kommer til å handle om sjenerte outsidere som må trå frem i rampelyset og bruke sine unike evner for å redde dagen, det kommer til å være stop-motion-animert, og det kommer til å trykke på nesten samtlige av knappene mine. Når Kubo and the Two Strings i tillegg handler om en ung mann som forteller historier og jammer på en Shamisen, begynner vi å nærme oss et teoretisk maksimalt Vetlefrierinivå.
The Conjuring 2
Skrekkfilm er en av de sjangerene der det ikke er bare bare å lage en oppfølger, det er ingen lett formel å følge fordi skrekk ikke trives med formler. Ikke hjelper det stort å øke omfang heller. Tre øksemordere er ikke tre ganger skumlere enn en øksemorder, om noe blir det bare mer rotete. Så, når James Wans glimrende The Conjuring skulle få en oppfølger var jeg forsiktig skeptisk. Klart, få andre gjør tradisjonell skrekk like godt som Wan, men skrekkoppfølgere er, som alltid, vanskelig.
Suffragette
Overgangen Desember-Januar har fått klengenavnet “Award Season,” siden det er da de filmene som prøver å bli nominert til en Oscar pleier å nå oss vanlige dødlige. Det er en tid hvor blockbusterfilmene viker plass for mer lavmelte filmer om såkalte “Akademi-vennlige” temaer, som kunst og kunstnere, sosial rettferdighet. periodefilmer og biografier. Det er lett å bli kynisk når filmer som dette kommer i tette stimer, men business er business, og så får en bare ta det gode med det onde, eller de gode filmene med de mindre gode. Så, når jeg fikk sjansen til å se Suffragette såpass lenge før den kommer på ordinær kino, var jeg ikke sen å be.
Netflix’ Jessica Jones
Sist fredag var det premiære på Netflix’ neste Marvel-serie, Jessica Jones, basert på tegneserien Alias. Som seg hør og bør så jeg den over helga, og som vanlig har jeg en del ting å si. Det blir, som en kan forvente, moderate mengder spoilers av slikt, så om du vil ha kortversjonen: Bra greier, detaljkunskap om Marveluniverset ikke nødvendig. Sett av et par dager hvor du ikke trenger å gjøre noe annet og sett i gang.
Filed under Preik, Seriepreik
Undertale
Jeg har som tommelfingerregel at jeg bare skriver om ting som ikke er filmer på denne bloggen når jeg har veldig mye å si om dem, og/eller jeg ikke har noe særlig å si om de filmene jeg har sett i det siste. Jeg driver for øyeblikket fremdeles med å komme meg gjennom Marvels Jessica Jones, så i mellomtiden, hvorfor ikke skrive om internettets nye indiespill-darling, Undertale.
Filed under Preik, Spillpreik, Ukategorisert
Over the Garden Wall
Jeg liker korte, avsluttede, TV-serier. Noen historier passer best i serieformat, og da mener jeg det er et godt tegn når den historien blir presentert i en komprimert og presis stil. Det sier noe om en skapers tiltro til publikum når de legger frem den historien de vil fortelle og stoler på publikum såpass at de ikke overforklarer og tverer på ting. Jeg liker å tro at kortere serier også vitner om en mer kompakt historie, og det betyr ikke nødvendigvis en bedre fortalt historie, men det er ofte et godt tegn.
Filed under Film, Seriepreik
Creep
Found Footage er en snodig gren av horrorsjangeren. Rent businessmessig fyller den samme nisje som slasherfilmene gjorde i sin tid, filmer som taler til ungdommen og er billige nok til å lage til at de går i svart ofte nok til at terskelen for å lage en er lav. Ulempen med denne lave terskelen er vel å merke at mange av filmene følger en formel ganske strengt, og har et par suspension of disbelief-ødeleggende spørsmål bygget inn i seg, og de er ofte slitsomme å se på, takket være shaky kameraføring og slikt. Den lave terskelen betyr vel å merke også at det blir laget noen oppfinsomme og spennende filmer som bruker sjangertrekkene på en konstruktiv måte. Dagens film, Creep, er en av dem.
Paper Towns
Det er kanskje en dårlig ide å skrive om filmer basert på bøker en virkelig liker. Selv om en filmatisering er den beste den kunne være, er filmer og bøker så forskjellige medium at det kan diskuteres om en film og en bok kan gi deg den samme følelsen overhode. Jeg kan bare beklage om jeg blir litt filosofisk. John Greens Paper Towns har den effekten på meg.
Ex Machina
April har vært litt av en hektisk måned for filmnerder som undertegnede. Ex Machina var en av de mindre, smalere filmene jeg fikk sett denne måneden, så jeg måtte pent utsette å skrive noe særlig om den til jeg var ferdig med hypekjøret rundt Avengers 2 og It Follows. Det er virkelig et luksusproblem at en har for mange interessante og vellagde filmer å skrive om. Ex Machina falt ned på prioriteringsstigen siden den, for å være ærlig, er ganske vanskelig å skrive om, men skrive må jeg.
