Jeg fikk aldri somlet meg til å se The Amazing Spider-Man, det er rett og slett vanskelig å mønstre entusiasme for filmer som blir beskrevet som “filmmaking by accounting,” og etter alt og dømme var denne mangelen av entusiasme delt av Sony. TAS var, blir det sagt, vel så mye en innsats for å beholde Spider-Man-rettighetene Sony kjøpte av Marvel før Marvel fikk det for seg å starte hele dette sinnsyke filmuniversprosjektet sitt. Med det sagt var jeg forsiktig optimistisk når jeg gikk inn for å se oppfølgeren, og hvordan gikk det?
Monthly Archives: April 2014
The Amazing Spider-Man 2
The Fifth Element
Så, etter å ha pirka og klaga på en film jeg synes er helt OK, er det nå kanskje på tide med noe positivitet, kanskje til og med litt mye positivitet. The Fifth Element var min yndlingsfilm i mye av min barndom, og selv om jeg ikke har helt den samme nær-religiøse elsken for filmen som jeg hadde dengang da, har jeg sett den i nyere tid, og det er fremdeles en god film.
Filed under Ukategorisert
Filmpreik: Norsk Skrekkfilm
En kan si mye om Norsk film, men det er ikke en bransje med overmye sjangerfilm sånn generelt, og det kommer kanskje ikke som en overraskelse at dette også betyr heller lite skrekkfilm. En skulle kanskje tro at en nasjon hvis folkeeventyr inkluderer så mange tusser, troll og beslektede skapninger kunne hoste opp en eller to historier om skumle skapninger og/eller situasjoner, men slik er det av en eller annen grunn ikke. I dag skal jeg snakke litt om de skrekkfilmene som har blitt laget, hva som fungerer og ikke fungerer sånn generellt, og litt spekulasjon om hvordan vi har havnet hvor vi er.
[REC] Retrospektiv
I dag har jeg tenkt å gjøre noe litt annerledes, i det at jeg planlegger å snakke om en hel filmfranchise i stede for en individuell film. Dette retrospektivet kommer til å dekke [REC], [REC] 2 og [REC] 3 Genesis, en serie spanske “Found Footage”-filmer som manifesterer “skrekkfilm-oppfølger-syndromet” på en heller interesang måte. Mye av dette, mener jeg, er et resultat av at samtlige filmer i serien er regissert av samme person, Paco Plaza.
FLCL
I det vestlige filmmarkedet er det sjelden et godt tegn når noe kommer ut på hjemme-formater uten å først være innom enten kino eller TV. “Direct-To-Video”-produksjoner har gjerne mindre budsjett, mindre oppfinnsommhet og mindre av det meste ellers, men i Japan er det ikke altid slik. FLCL (utl: “Fooly Cooly” av en eller annen grunn) er en hjemmevideoutgivelse fra Studio Gainax, et studio som ble kastet med barten først inn i berømmelse og rikdom når de laget Neon Genesis Evangelion, en oppvekstfortelling med kjemperoboter og religiøse og depressive overtoner, og senere har gjort en sådär jobb med å følge opp suksessen, med noen hyggelige overraskelser i blandt.
Dhoom
Jeg er ikke helt sikker hvordan det har seg at jeg ikke har sett noe særlig med Bollywoodfilm. Jeg har svært lite i mot sangnummer som metaforer for emosjonelle røyrsler, jeg leser gjerne undertekster, og lengde er ikke noe stort hinder for meg så lenge det er underholdende. Så, hvorfor har jeg ikke sett noe særlig indisk film? Sannelig om jeg vet, men dagens film, Dhoom, får meg til å lure på om jeg burde se mer.
Spoilersøndag: Captain America: The Winter Soldier
Jeg har grunnet lenge på om jeg ikke burde ha en halvfast spalte hvor jeg diskuterer filmer jeg har sett i mer detalj, blant annet for å snakke om plottet i mer detalj uten å bekymre meg for spoilere. Med det sagt, anbefaler jeg som regel at en ser filmene jeg skriver før man leser disse innleggene, men jeg har ikke tenkt å tvinge noen. Med det sagt LES VIDERE OM DU VIL VITE SPOILERS FOR CAPTAIN AMERICA: THE WINTER SOLDIER. OM IKKE, SNAKKES VI PÅ TIRSDAG.
Filed under Action, Film, Spoilersøndag
Hypetid: Noah
Siden jeg for tiden jobber meg gjennom en nylig ervervet Tarantino-samleboks, og ikke har lyst å si så mye om vår kjære venn Quentin før jeg har kommet meg gjennom, er det nok på tide å snakke om en film som jeg gleder meg til å se, igjen. Denne gangen er det Darren Aronofskys Noah som gjelder, og selv om forventningene er lesset med en del mer reservasjoner enn vanlig, er det svært sannsynlig at jeg får dratt meg på kino igjen til helga.
Iron Man 3
Tangenttoget fortsetter denne uken med litt mer prat om en film i Marvels filmunivers, og i dag er det Iron Man 3 som gjelder. Det er relativt sjelden at andre oppfølger i en serie er spesielt mye å samle på, og at en superhelfilm #3 er verdt noe annet enn resignert skuffelse er heller uvanlig. Iron Man 3 er ikke bare en ikke-grusom oppfølger, men også, vil jeg si, den beste i rekken.