[REC] Retrospektiv

I dag har jeg tenkt å gjøre noe litt annerledes, i det at jeg planlegger å snakke om en hel filmfranchise i stede for en individuell film. Dette retrospektivet kommer til å dekke [REC], [REC] 2 og [REC] 3 Genesis, en serie spanske “Found Footage”-filmer som manifesterer “skrekkfilm-oppfølger-syndromet” på en heller interesang måte. Mye av dette, mener jeg, er et resultat av at samtlige filmer i serien er regissert av samme person, Paco Plazarec-movie-title

[REC]

REC 1 følger Angela Vidal (Manuela Velasco) og hennes kameramann Manu (Ferran Terraza) som følger med en gruppe brannmenn på et oppdrag til ett leilighetskompleks. Det som skulle være et rutineoppdrag for begge parter spinner fort ut av kontroll når den gamle damen brannmenne var ment å hjelpe går berserk og angriper. Bygningen blir satt i karantene av regjeringen, og med god grunn, siden den gamle damen bærer på en rabies-aktig smitte som fort sprer seg gjennom bygningen, og det er opp til Angela, Manu og resten av blokkens beboere å ikke bli spist.

Filmen er i sin helhet sett gjennom Manus kamera, og mye av det som gjør REC til en bedre Found Footage enn mange andre av sitt slag er at Manu er en profesjonell kameramann, og faktisk oppfører seg slik. Joda, kameraføringen blir panisk og hektisk til slutt, men det tar en god stund, og det virker mer som en demonstrasjon av hvor komplett situasjonen har gått til pises enn det ville gjort i filmer som er filmet som om verden går under før den faktisk gjør det.

REC er også skummel, mye takket være hvor godt den holder seg til Found Footage-“reglene,” samt en god forståelse av timing. Filmen har en nesten James Wan-aktig grep på det å ikke gjøre noe lenge nok til å drive nervene på høyspenn, og tempoet er nøye arrangert for å bygge opp under hver enkelte “bø-øyeblikk.”

[REC] 2

REC 2 er en direkte oppfølger til REC, og følger et SWAT-team som blir sendt inn i den isolerte bygningen for å få kontroll på situasjonen. Som seg hør og bør når det kommer til militære eller paramilitære grupper plus zombier, går det selvfølgelig ikke så bra som planlagt, og manntallet går fort i unnabakke. I tillegg lærer vi mer om hva som står bak zombieviruset, om det faktisk er et virus i det hele tatt.

Det at vi lærer mer om zombiesituasjonen fungerer til tider, men jeg tror ikke det var ett sjakktrekk for filmen som skrekkfilm. Jeg mener personlig at jo mer en vet om ett skrekkmonster, jo mindre skummelt er det, og dette er nok tilfelle med REC 2. Ikke for det, filmen har sine skumle øyeblikk, men ingenting som kan måle seg med adrenalin-bølgene i tredjefilmen.

[REC]3 Genesis

Det er sjeldent et godt tegn når en oppfølgerene begynner å ta oppfølgertittler fra oppfølgerbøtta. Ord som “Genesis” “Revealations” og “Evolution” tyder sjelden på gode ting, men jeg vil påstå at REC 3 er en bedre oppfølger enn REC 2. REC 3 skjer omtrent på samme tid som REC 1/2, og følger ett bryllup infisert av zombiepesten. I kaoset som følger, blir brudeparet Clara (Leticia Dolera) og Koldo (Diego Martín) separert, og mesteparten av filmen følger de to i deres forsøk på å finne tilbake til hverandre.

Den største endringen i REC 3 er at den ikke er Found Footage, eller i alle fall ikke helt. Filmens første 20-ish minutter følger stilen, men omtrent på det punktet hvor ett sinnsfriskt menneske ville lagt ned kameraet og i stede hjulpet til/flyktet for livet, bytter den om til en mer tradisjonell stil, mye på samme måte som i Behind The Mask. Jeg mener det virker godt.

REC 3 er en til tider litt tåpelig film, men på en god måte. Filmskaperene har inkludert en del humor, og ett par “nå tuller du”-actionscener som har sjarm. Det føles til tider som at hele filmen ble skrevet for scenen hvor den kvinnelige hovedpersonen, fremdeles kledt i brudekjolen, slåss mot zombier med motorsag, men det fungerer heller bra.  Om jeg skulle utsette noe på filmen, og det synes jeg at jeg burde, at slutten ikke passer med den øvrige tonen til filmen. Det er nesten som om filmskaperene kom til slutten av akt 3 og plutselig kom på den generelle tonen og atmosfæren i de to forrige filmene og grep til sanseløs tragedie for å få det hele til å henge sammen.

Oppsummering

REC-serien har gått opp og ned i kvalitet, men som franchise, mener jeg de står sterkt. Det er ikke alle tingene som ble gjort i oppfølgerene som jeg liker like godt, men jeg liker virkelig at en filmskaper tørr å gjøre noe nytt med en filmserie etter å ha lykkes en gang. Den første er, i mine øyne, klart den beste, og om du skulle sett bare en av dem, ville jeg gått for den, men oppfølgerene er ikke dumme heller.

 

Leave a Comment

Filed under Film, Skrekk

Leave a Reply

Your email address will not be published.