Noen filmer bare glipper unna oppmerksomheten min og forsvinner ned i det nær-bunnløse “jeg burde se den en dag”-hullet. Ofte er det en god grunn for det, men av og til ender jeg opp med å spørre meg selv hvorfor jeg ikke har somlet meg til å se den. Spike Jonzes “Her” var en slik en. Vel, jeg fikk omsider somlet meg til å se den, og her har jeg et par ting å si.
Category Archives: Film
Filmpreik: Oscarkvelden 2015
Nok et år er gått, og oscarfeiringen var nok en gang på programmet. Sammenlignet med øvrige år, følte jeg meg over gjennomsnittet godt forberedt. Jeg hadde klart å se ganske mange av de største nominerte, en av hollywoods mest karismatiske typer, Neil Patrick Harris skulle være vert. I tillegg fikk jeg i år for første gang somlet meg til å delta på Oslo Kino, beklager, Nordisk Film Kinos oscararrangement. Si hva du vil om NF Kino og hvordan privatiseringen ble utført, men de er relativt flinke til å lage Oscarfest.
Everly
Jeg er en stor fan av historie, karakterisering og atmosfære, dialogscener som bærer spenningen i en film like godt som hvilken som helst biljakt eller slåssesekvens. Med det sagt, er det også til tider ganske deilig med filmer som sier “ikke i dag” til den slags. Everly er en slik en
Hypetid: Avengers: Age of Ultron
Det føles nesten meningsløst å poengtere at jeg er spent på Marvels neste film. Marvel har produsert blockbuster etter blockbuster til stormende jubel og klingende mynt, og de gir ingen tegn til å stoppe, å se frem til en Marvel-film virker mer som å glede seg til sommerferien enn god gammel hype. Vel, oscarene er fremdeles et stykke unna, og det samme kan sies om de aller fleste filmene jeg kunne tenke meg å se på kino, så la oss snakke litt om Age of Ultron.
Filmåret 2014
Jeg har et elsk/hat-forhold med årskavalkader, men jeg vil si det hjelper når det handler om temaer jeg interesserer meg for, pluss at vi ennå er en liten måned fra den interessante delen av “award season,” så la oss sette i gang.
Earth to Echo
Når ting blir hektisk, liker jeg å slappe av med en god barnefilm. Det er noe med de ektefølte emosjonelle sannhetene som ett relativt enkelt narrativ kan trylle fram som appelerer til meg når deadlinene blir mange og trange. I eksamenstiden blir det altså litt barnefilm, og dagens film Earth to Echo er kanskje den av disse som satt seg best i minnet mitt.
Interstellar
Sci-Fi kan være så mangt, og hvor tett den følger “science”-delen av Science Fiction varierer voldsomt. Skillet går som regel mellom “Hard Sci-Fi” og “Soft Sci-Fi,” hvor den førstnenvte handler om hvordan fremtidens teknologi og vitenskap fungerer, tenk Primer, og den andre handler om hvordan mennesker blir påvirket av teknologi som, i alle fall om en tror Clarkes Tredje Lov, like gjerne kunne være magi. Grunnen til at jeg tar opp dette sånn i førstningen er at jeg mistenker at hva en synes om Interstellar nok er diktert av hvilke av de to Sci-Fi formene en foretrekker.
The Babadook
Ikonoklastisk som jeg enn er, finnes det fremdeles tradisjoner jeg liker og følger. Blant dem er min årlige påskeeggjakt etter nye skrekkfilmer jeg kan se rundt Halloween. Dagens film, den australske The Babadook, var en jeg fant, og å si at den gjorde et inntrykk er å si det mildt.
Gone Girl
Mine regler når det kommer til spoilers gjør meg en bjørnetjeneste i blant. For eksempel er det såpass mange viktige tvister og uventete vendinger i David Finchers Gone Girl at jeg knapt kan si noe om den uten å avsløre visse hemligheter som tar filmen fra B+ til A++, forvent en Spoilersøndag om denne.
The Raid 2
Av og til sniker filmer seg mellom fingrene mine, og jeg tar meg selv i å tenke “vent, har jeg ikke skrevet om denne filmen?” The Raid 2 er en slik en. Orginalen var, som du kanskje husker, en tettpakket actionfilm med svært minimalistisk historie og beinharde actionscener med skytevåpen, skarpe ting, og Pencak Silat. Ideen var ikke superoriginal, men nivået på gjenomførelsen gjorde den til kanskje en av de beste actionfilmene fra 2011.
