Når ting blir hektisk, liker jeg å slappe av med en god barnefilm. Det er noe med de ektefølte emosjonelle sannhetene som ett relativt enkelt narrativ kan trylle fram som appelerer til meg når deadlinene blir mange og trange. I eksamenstiden blir det altså litt barnefilm, og dagens film Earth to Echo er kanskje den av disse som satt seg best i minnet mitt.
Hverdagen til de tre barndomsvennene Alex (Teo Halm,) Tuck (Astro) og Munch (Reese Hartwig) er i ferd med å forandre seg for alltid. Forstedet de bor i skal rives for å bygge motorvei, og familiene deres blir spredt for alle vinder. Som ett siste sprell før de blir dratt til hver sin kant av landet, reiser de tre ut i ørkenen for å etterforske et mystisk signal som tuller med de elektroniske apparetene deres. Det de finner er et lite romvesen de kommer til å kalle Echo, som trenger deres hjelp for å finne de delene det trenger for å komme seg hjem.
Echo er en underholdende film, men den er ikke uten ett par problemer. Den er litt i overkant lik E.T, både i plot-tvister i andre/tredje-akt og generell tone, men det føles ikke som en rip-off eller en uinspirert remake, og kanskje viktigest av alt ser den ut til å være laget med en stor grad av forståelse av den nåværende barne/ungdomsgenerasjon som gjør det relevant uten å bli nedlatende eller desperat. Et kanskje større problem, på rent plot-plan er hvordan skattejaktens gang blir ganske forutsigbart og “on the nose” for et voksent publikum.
Selv om Echo ikke er like tett og godt plottet som, for eksempel, ParaNorman, er det fremdeles godt nok til at det ikke blir distraherende, og det er solid nok til at filmens gode sider får plass til å skinne. De tre hovedrolleinnhaverene gjør en spesielt sterk jobb, og de gjør mesteparten av de tunge løftene for å få filmens emosjonelle poeng til å treffe, og filmen er godt temposatt til å lar de store øyeblikkene prange og imponere, mens de mindre, nærere øyeblikkene fyller inn nyanser og atmosfære. Jeg vil også si at Echo gjør overraskende mye ut av Found Footage-gimmicken, siden filmen blir presentert som er ferdigstilt produkt, klippet sammen av Tuck.
Earth To Echo er en forfriskende og overraskende effektiv liten film som balanserer spesialeffekter med emosjonell tilknytting til sympatiske hovedpersone. Jeg kan ikke annet en spekulere, siden det begynner å bli en del tid siden jeg kunne kalle meg selv barn, men filmen virker som den forstår den oppvoksende generasjon bedre enn mye barnefilm, og den føles såpass “ekte,” om en kan si slikt om åpenbart fiktive historier, at den kan være ok underholdning for voksne på jakt etter noe enkelt men genuint.