Mine regler når det kommer til spoilers gjør meg en bjørnetjeneste i blant. For eksempel er det såpass mange viktige tvister og uventete vendinger i David Finchers Gone Girl at jeg knapt kan si noe om den uten å avsløre visse hemligheter som tar filmen fra B+ til A++, forvent en Spoilersøndag om denne.
Det jeg imidlertid kan si om Gone Girl er at den handler om Nick (Ben Affleck) og hans kone Amy (Rosamund Pike,) som har forsvunnet under mistenkelige omstendigheter. Søket etter henne begynner fort å ligne på en drapsetterforskning, og statistikken, for ikke å snakke om en hel del bevis og medias oppmerksomhet, begynner å peke Nicks vei. Men han har ikke drept henne, har han vel?
Det er mye gøy å ta i hva skuespillet angår, både Affleck og Pike leverer varen og driver overraskende mye av filmen på egen hånd. Ikke at de ikke får hjelp, selvfølgelig, Neil Patrick Harris spiller også en uventet nyansert rolle, pokker heller, Tyler Perry har ett nærvær i filmen som legger til filmens verdi heller enn å trekke fra den.
Jeg skal rett og slett sette streken der. Gone Girl er best på å snu, vende og vrenge på publikums forventninger, så jeg mener jeg gjør filmens potensielle seere en tjeneste ved å bare si at det er en spektakulært spennende film som skaper spenning og engasjement på et utall måter. Dette er på sett og vis både den vageste og minst forbeholdte anbefalingen jeg har skrevet på denne bloggen. Se Gone Girl. Kom tilbake. Les den fulle anmeldelsen.