Av og til sniker filmer seg mellom fingrene mine, og jeg tar meg selv i å tenke “vent, har jeg ikke skrevet om denne filmen?” The Raid 2 er en slik en. Orginalen var, som du kanskje husker, en tettpakket actionfilm med svært minimalistisk historie og beinharde actionscener med skytevåpen, skarpe ting, og Pencak Silat. Ideen var ikke superoriginal, men nivået på gjenomførelsen gjorde den til kanskje en av de beste actionfilmene fra 2011.
En ting jeg liker med japansk animasjonsfilm er hvor merkelig den tillater seg å være. Ok, noe av det jeg opplever som merkelighet er uten tvil et resultat av at filmene blir laget i en kultur jeg ikke er godt kjent med, men det er like vel vanskelig å argumentere for at en scene som dette eller dette antageligvis ikke hadde hatt en like livlig visuell stil om den ble laget i vesten. Førstnevnte er fra dagens film, Summer Wars.
Kampsportfilm har ett par typer historier som går igjen, den vanligeste av dem er nok den shady undergrunns-kampsportturneringen hvor det viser seg, mye til alles store sjokk, at kampene er til døden. Om det er en komentar på den litt slebrige måten kampsportfilm har gjort en aktivitet ment for fysisk og mental trening om til en unnskyldning for voldsorgier, eller det rett og slett bare er en enkel og grei måte å få hovedpersonene i en situasjon hvor de må kjempe med nebb og klør mot et variert sett med motstandere, vet ikke jeg, men det er en tanke å ha i bakhodet. Dagens film er, som dere kanskje har forstått, en av disse.
