Det slo meg at jeg aldri fikk somlet meg til å skrive om nyeste skudd på Marvelstammen, og i disse blockbuster-dødsonedager er det saktens på tide å gjøre noe med det. Daredevil har et knippe utfordringer knyttet til seg. Først og fremst er kanskje hvordan en gjør Daredevil ordentlig og unngår å lage en rød versjon av batman. I en filmhverdag hvor Superman og Spider-Man begge er litt for like flaggermusmannen er det kanskje en litt mer legitim bekymring enn jeg ville foretrukket.
Category Archives: Action
Mad Max: Fury Road
Jeg var farlig nær å vente med å se Mad Max: Fury Road. Mad Max var en av de franchisene fra 80-tallet jeg aldri fikk somlet meg til å se, og jeg er egentlig ganske “ferdig” med postapokalypsen som en setting. Så, tenkte jeg, fikk jeg vente, i alle fall til litt utpå sommeren. Så begynte anmeldelsene å flomme inn. For en sommer-blockbuster tror jeg ikke jeg har sett maken til ensidig og entusiastisk skryt fra alle kanter. Det var nesten nok til å gjøre meg skeptisk, men jeg ga filmen en sjanse, og det jeg fikk var ganske spektakulært, på mer en ett plan.
Avengers 2: Age of Ultron
Det er med skrekkblandet fryd jeg går inn i samtlige av Marvel Studios superheltfilmer. Det er så mange måter serien kan gå på tryne, selv når en ser bort i fra mulighetene at de slutter å lage gode filmer. Disse pessimistiske spekulasjonene må imidlertid vente, fordi jeg nylig så Avengers 2: Age of Ultron, som var Marvels måte å si “slapp av, jeg vet hva jeg gjør.”
Everly
Jeg er en stor fan av historie, karakterisering og atmosfære, dialogscener som bærer spenningen i en film like godt som hvilken som helst biljakt eller slåssesekvens. Med det sagt, er det også til tider ganske deilig med filmer som sier “ikke i dag” til den slags. Everly er en slik en
Hypetid: Avengers: Age of Ultron
Det føles nesten meningsløst å poengtere at jeg er spent på Marvels neste film. Marvel har produsert blockbuster etter blockbuster til stormende jubel og klingende mynt, og de gir ingen tegn til å stoppe, å se frem til en Marvel-film virker mer som å glede seg til sommerferien enn god gammel hype. Vel, oscarene er fremdeles et stykke unna, og det samme kan sies om de aller fleste filmene jeg kunne tenke meg å se på kino, så la oss snakke litt om Age of Ultron.
The Raid 2
Av og til sniker filmer seg mellom fingrene mine, og jeg tar meg selv i å tenke “vent, har jeg ikke skrevet om denne filmen?” The Raid 2 er en slik en. Orginalen var, som du kanskje husker, en tettpakket actionfilm med svært minimalistisk historie og beinharde actionscener med skytevåpen, skarpe ting, og Pencak Silat. Ideen var ikke superoriginal, men nivået på gjenomførelsen gjorde den til kanskje en av de beste actionfilmene fra 2011.
Lucy
Luc Bessons Lucy startet ikke på sitt sterkeste bein, filmen fikk en hel del pepper for å ha en reklamekampanje, og sansynligvis et plot sentrert rundt ideen om at mennesker kun bruker 10% av hjernen sin, en ide som har en lang historie som et pseudovitenskapelig “factoid” og hjørnesteinen i en del selvhjelpssvada. Vel, jeg ser på meg selv som en person som lett går med på sære konsepter, se Crank, for eksempel, men spørsmålet blir vel fort om ideens noe tenansiøse bindeledd med virkeligheten kaster oss ut i ett sci-fi-wonderland, eller om det ikke går fult så bra.
47 Ronin
Jeg har et svakt punkt i mitt ellers kvartsaktige hjerte for Kenau Reeves. Ok, fyren har den emosjonelle spennvidden til en planke, men han har en tendens til å velge filmer der det ikke er noe stort hinder, og bruker de evnene han har på en god måte. Eller kanskje jeg bare liker fyren fordi The Matrix kickstarta filmnerden i meg tidlige på 2000-tallet. Vel, en kan ikke treffe blink hver gang, og i dag skal jeg snakke litt om en film som gode gamle Kenau gjerne kunne hoppet over.
Guardians of the Galaxy
Vi har kommet frem til et punkt hvor hva nå enn Marvel Studios utgir har en tendens til å være sommerfilmenes høydepunkt, og jeg vet ikke om det er sunnt for Blockbuster-scenen som helhet, men det er vanskelig å ikke bli litte grann spent når Marvel lover en action-komedie med Space Opera-elementer og plenty av glimt i øye. Så, holdt Guardians of the Galaxy opp mot mine etter hvert så høye forventninger?
Dawn of the Planet of the Apes
Det tok meg en liten evighet å faktisk få sett Dawn of the Planet of the Apes, og jeg er rimelig sikker på at det ikke er et resultat av hvor kronglete tittelen er. Med det sagt, ville det virkelig drept dem å finne en tittel som var 2-3 stavelser kortere? Dawn of the Apes, for eksempel, eller blir det for Romero-aktig? Nuvel, la oss snakke aper.
