Jeg tror ikke jeg helt skjønner popkulturens fascinasjon med aper. Ok, fra et rent psykologisk perspektiv skjønner jeg at mange av dem er like nok mennesker til å tillegges mye sympati uten å bli så like at de trekker ubehagelige paralleller, men jeg er ikke helt med på dybdene denne fascinasjonen går til. Se også: Bacon. Aper på film var lenge vanskelig, ikke at det stoppet originalen dagens film er basert på, men med moderne motion capture-teknologi kan en gjøre en del imponerende ting. Oppfølgeren til dagens film, Dawn of the Planet of the Apes kommer ut om ikke så alt for lenge, så dette er vel en så god tid som noen til å komme i kontakt med vår indre sjimpanse.
Category Archives: Action
In Time
En av de store fordelene med Sci-Fi som sjanger er at en kan gjøre spennende ting med settingen, spesielt ser mye moderne Sci-Fi ut til å briljere i “setting som metafor”-kategorien. Ok, det er mange filmer som bare kaster inn futuristisk nesten-magi for å sprite opp actionscenene eller få plottet til å henge sammen, men vi har også en hel del filmer som gjør det riktig og bruker en uvanlig setting for å si noe om livet i nåtiden, eller mer generelt om det å være menneske. Jeg mener In Time i alle fall gjør et godt forsøk på dette, selv om den kanskje snubler i utførelsen. 
Dragetreneren
Når det kommer til animasjonsfilm, var Dreamworks ofte sett på som Cobra Kai til Pixars Team Miyagi, spesielt når Pixar brillijerte med glimrende film etter glimrende film og Dreamworks var ute av stand til å lage mer eller mindre den samme middelmådige filmen om og om igjen. Det finnes de som mener at Pixar har tapt seg i nyere tid, vet ikke helt om jeg er helt enig, men det ser i alle fall ut til at Dreamworks har fått orden på seg selv. 2010 var tydeligvis et nøkkelår i den sammenheng, da det var da dagens film, Dragetreneren, kom ut.
Edge of Tomorrow
Ah, den store teite sommerfilmen hvor Tom Cruise er umulig kompetent og, det er lov å si det, i skammelig god form til å ha tippa 50, dette begynner å bli kjent vare. Med det sagt var jeg nesten (merk, nesten) forventningsfull når det kom til Edge of Tomorrow, min sjarmerende salongkynisisme til tross, jeg skylder personlig på traileren, som skrøt av en slags Sci-Fi Groundhog Day-type fortelling, og en Tom Cruise noe utenom hans vanlige action-persona. Så, levde filmen opp til mine magre forventninger? La oss se.
Dhoom 3
Jeg vet ikke helt hvordan det skjedde, men Dhoom-filmene har klart å gjøre en fan av meg. Det er bare noe med den smitsomme energien, og de borderline-teite, bordeline-amazing actionscenene (og sang- og dansenummerene,) er veldig underholdende. Nuvel. Nyeste skuddet på stammen, Dhoom 3, er vistnok noe uvanlig i Bollywoodsammenheng, i det at den er satt i sin helhet i USA. Så klart snakkes det ikke stort mer Engelsk enn spredt kodebytting, men jeg forgriper begivenhetenes gang.
X-Men: Days of Future Past
I tillegg til å ligge godt an i konkuransen for Mest Klumsete Blockbuster-Tittel, har X-Men: Days of Future Past også en viktig jobb. I disse Franchise-tider, var det opp til Bryan Singer å bevise at det var mer juice i X-gjengen, eller om X-Men: First Class var et rent lykketreff.
Legofilmen
Jeg hadde ikke store forhåpninger til Legofilmen. Joda, anmeldelsene var rimelig positive, men kom igjen, en film om Lego? Hvordan skal dette gå? Det hjelper ikke, så klart, at Lego, som firma, ikke virker som de har helt oversikten over hva det er som gjør lego slik en fantastisk leke i utgangspunktet. Vel, om Lego ikke helt vet hvorfor Lego er gøy, så vet folkene bak Legofilmen det definitivt, men jeg kommer selvfølgelig tilbake til det.
Mer Mas: Godzilla
Jeg hadde mer å si om Godzilla, virker det som, og siden det jeg har å si ikke er spoilere, er det på tide med nok en spalte. Mer Mas, hvor jeg utdyper eller korrigerer tidligere innlegg.
Godzilla
Det slår meg at jeg kanskje begynner å bli bortskjemt når det kommer til sommerfilmer. En kan si hva en vil om post-Dark Knight-filmverdenen, men det er nok ikke til å komme unna at vi forventer mer av sommerfilmer i disse dager. Joda, hovedmålet er fremdeles en underholdende distrasksjon fra hverdagen, men det bør i det aller minste være velskrevet og engasjerende distraksoner. Vel, jeg sier dette fordi jeg tror Godzilla hadde virket som en betydelig bedre opplevelse om jeg hadde sett den for ca 7-10 år siden, men mer om det siden.
Hypetid: X-Men: Days of Future Past
En kan diskutere når ting starter og når de slutter til kuene kommer hjem (om diskusjonen faktisk slutter der.) For eksempel, kan en diskutere om den moderne superheltfilmen startet med Spider-man i 2003 som jeg påsto i mitt Spider-Man-retrospektiv, eller om vi har X-Men (2000) å takke for at spandex og superkrefter er blitt prima blockbuster-materiale. Vel, det er ikke å nekte for at det er mye interessangt å si om X-men-franchisen, men det er ikke temaet i dag. I dag skal jeg snakke om neste kapitel i såga, og hva jeg tror om årets mest styggfine tittel, X-Men: Days of Future Past.