Det slår meg at jeg kanskje begynner å bli bortskjemt når det kommer til sommerfilmer. En kan si hva en vil om post-Dark Knight-filmverdenen, men det er nok ikke til å komme unna at vi forventer mer av sommerfilmer i disse dager. Joda, hovedmålet er fremdeles en underholdende distrasksjon fra hverdagen, men det bør i det aller minste være velskrevet og engasjerende distraksoner. Vel, jeg sier dette fordi jeg tror Godzilla hadde virket som en betydelig bedre opplevelse om jeg hadde sett den for ca 7-10 år siden, men mer om det siden.
Godzilla kan vel best beskrives som en katastrofefilm, og plottet er vel heller svakt selv for en slik en. Vi følger Ford Brody (Aaron-Taylor Brody) som prøver å komme seg tilbake til familien sin, dette noe komplisert av kjempemonstrene Godzilla og MUTO som braker sammen. Om det virker som monstrene blir en bakgrunnsaffære, så er ikke det uten grunn. Det er ikke like ille som i Transformers-serien, men Godzilla og co ender for det meste opp som en bevegelig naturkatastrofe, og det føles ikke som det henger helt på greip. Fokuset på menneskelige hovedpersoner hadde kanskje fungert om hovedpersonene hadde hatt noen personlighet å snakke om. Filmen åpner lovende nok sånn sett, siden filmens akt 1 dreier seg mye rundt Fords far, Joe Brody (Bryan Cranston) og hans konspirasjonsteorier rundt jordskjelvet (?) som drepte kona hans. Vel, alt som kan minne om intriger og pathos forsvinner desverre sammen med Cranston, og resten av filmen er mer, vel, Bay-aktig.
Et annet problem med filmen er at actionscenene ikke har mye vekt bak seg for en film med monstre som kan gå rett gjennom en skyskraper. Ok, første gang vi får se Godzilla i sin helhet er rimelig kult, men mange av actionscenene vi faktisk får se virker fjærne og frie for dramatisk vekt. En actionsekvens som ikke sliter med dette, vel å merke, er filmens siste slåsskamp mellom Godzilla og MUTO-beistene klarte å lokke frem et ganske fårete glis fra undertegnede, så det kan virke som filmen kan når den vil.
Problemet med Godzilla er at det er nok en Teflon-film. Det skjer ting med jevne mellomrom, hærens forsøk på å hanskes med MUTO-trusselen er et pågående del av plottet, men jeg kunne ikke gi deg noen navn, motivasjoner eller noe annet som gir kontekst eller noen som helst form for emosjonell tilknytning til filmen. Jeg vet ikke om jeg vil si Godzilla er en dårlig film som sådan, men jeg kan ikke si så mye positivt om den heller, mye av det kan nok være at det har gått knappe 24 timer siden jeg så den, og mesteparten av filmen utenfor den generelle plotstrukturen har allerede forsvunnet fra hjernen min. Godzilla (2014) er ikke den verste Godzilla-filmen jeg har sett, men med tanke på konkuransen, vet jeg ikke om det sier så mye.