Det pleide å plage meg når jeg kunne spore ett verks inspirasjonskilder. Det føltes uorginalt, og mindre spennende enn et verk hvis referanser var mer obskure. Kanskje jeg nå har sett nok ting til at det meste virker som en referanse til en referanse, men det plager meg altså ikke lenger, og godt er enda det, for om ikke hadde Netflix’ nye originalserie, Stranger Things, virket veldig irriterende på meg.
Tag Archives: telefonterror
Oldboy
Nyversjoner, eller “remakes” er skumle greier, spesielt når de blir promotert som noe annet. “re-imagening” eller “reboot,” er ofte bransjepreik for “desperat melking av kjente navn,” og det er lett å bli kynisk. Jeg gjør mitt beste for å la være, men det fungerer så som så. Grunnen til at jeg starter dagens innlegg med slik en solstråle er for å introdusere dagens film, Oldboy, siden den amerikanske nyversjonen nettopp kom ut i statene. Det er vanskelig for meg å spekulere på kvaliteten til nyversjonen, men originalen har jeg en del å si om, så da tar vi den først.
The Call
Jeg elsker å bli positivt overrasket. Joda, jeg elsket Pacific Rim, men jeg visste at den kom til å være bra fra den første traileren jeg så. Det er noe helt eget å komme inn i en film med relativt lave forventninger til en film som viser seg å være ganske glimrende. Dette er en av grunnene til at jeg annbefaler Real Steel mer enn mitt renomme som filmsnobb kanskje har godt av. Sånn en positiv overraskelse fant jeg nylig i The Call, en film produsert av WWE Studios. For de av dere som ikke er like fascinert av amerikansk popkultur som meg, er WWE Studios en underbedrift av World Wrestling Entertainment, som i all hovedsak dreier seg rundt å putte muskelknuter med tvilsomme skuespillevner i filmer med sådär produksjonskvalitet som går rett på DVD. Vent, ikke gå!
