Oldboy

Nyversjoner, eller “remakes” er skumle greier, spesielt når de blir promotert som noe annet. “re-imagening” eller “reboot,” er ofte bransjepreik for “desperat melking av kjente navn,” og det er lett å bli kynisk. Jeg gjør mitt beste for å la være, men det fungerer så som så. Grunnen til at jeg starter dagens innlegg med slik en solstråle er for å introdusere dagens film, Oldboy, siden den amerikanske nyversjonen nettopp kom ut i statene. Det er vanskelig for meg å spekulere på kvaliteten til nyversjonen, men originalen har jeg en del å si om, så da tar vi den først.

Oldboy

Oldboy er en koreansk film fra 2003, regissert av Chan-Wook Park, mannen bak den absolutt hjerteskjærende vakre I’m A Cyborg But That’s OK. Plottet følger Dae-su Oh (,) en businessmann som blir kidnappet og holdt fanget i femten år før han plutselig blir sluppet fri med liten fanfare og haloi. Dae-su har nå fem dager på seg til å komme til bunns i hvem som kidnappet ham, og hvorfor. Stort mer enn det kan jeg ikke si, men jeg vil si såpass at det hele blir ett ganske bekmørkt skråblikk på den typiske “hevn-thrilleren,” og går til ganske mørke og ubehagelige steder før vi når rulleteksten.

Det rareste med Oldboy er at filmens kanskje mest kjente scene ikke reflekterer innholdet i filmen ellers. “Korridor-scenen,” (linken er spoilerfri) er en lavmælt men teknisk sterk slossescene som er en eneste lang tagning. Det er spektakulært og hypnotiserende, som filmens cinematografi forøvrig, men likhetene stopper i stor grad der. Mesteparten av tiden er Oldboy mer en svimlende thriller, en whodunnit filmet av en kameramann som bare delvis bundet av tyngdekraften. Selv om jeg elsker korridorscenen, er det vel ikke å nekte for at filmen nok er i sitt ess når hovedpersonen, og publikum, famler rundt i blinde mot et system som ikke vil ham vel.

Det er vanskelig å skrive om Oldboy uten å ødelegge overraskelsene som får plottet til å fungere, men jeg kan si såpass at det er en svimlende hypnotisk reise til noen skikkelig mørke steder i og utenfor et menneskesinn. Om du ikke har sett den enda, anbefaler jeg å sette av to timer til å bli forundret, forfjamset og underholdt. Oldboy er kanskje ikke en film for alle, men jeg oppfordrer deg like vel til å gi den en sjanse. Bare skru av om det blir for intenst, for det kommer sannsynligvis ikke til å bli bedre i den sammenheng.

Leave a Comment

Filed under Film, Thriller

Leave a Reply

Your email address will not be published.