Jeg har en tendens til å bli sittende fast i spor når det kommer til filmer jeg skriver om på denne bloggen. Forrige uke skrev jeg om en slags komedie, og i dag skal jeg sannelig snakke om en slags komedie. Jeg kunne gjort en gimmick av det, men jeg prøver å holde gimmickene til et minimum. Skjønt, det er kanskje riktigere å kalle In Bruges en tragedie, eller i alle fall en veldig veldig mørk komedie, men jeg kommer selvfølgelig tilbake til det.
Videospillbransjen har i disse dager en lei tendens til å gjenta seg selv. Trender blir til klisjeer av epidemisk omfang, og for tiden er det moderne militære skytespill som gjelder. Sjangerens absolutte herskere er Call of Duty og Battlefield-seriene, men det er nok immitatorere og etterdiltere til å fylle opp hyllemeter på hyllemeter. Spec Ops virker i utgangspunktet å være en av disse, nok en hjernedød ureflektert unnskyldning for Tom Clancy-aktig krigsporno. Vel, det har seg slik at førsteintrykket ikke bare er feil, men nøye kalkulert for å være feil, og innholdet i spillet er, i mangel av en mer passende frase, nådeløst kritisk.
Filed under Preik, Spillpreik
Jeg liker filmer der plot, tolkninger og denslags kommer snikende innpå meg, som hvordan visse ubehaglige implikasjoner bak plottet i La Den Rette Komme Inn ikke slo meg før det hadde gått nesten pinlig lang tid, eller hvordan det tok meg en liten stund å skjønne hvor fulstendig og komplett sinnsyk dagens film, Seven Psychopaths, er. Jeg hadde fra første stund høye forventninger til filmen, gitt at regisørens forrige film, In Bruges, enten er den morsomeste triste filmen eller den tristeste morsomme filmen jeg noensinne har sett, for ikke å snakke om et skuespillergalleri som får filmsæring-tennene mine til å løpe i vann, men mer om dem senere
Sam Raimis Evil Dead er en litt spesiell skrekk-serie, siden de tre filmene i serien har vidt forskjellig tone og atmosfære. The Evil Dead var en blodig og for det meste seriøs straight skrekkfilm, Evil Dead 2 var en skrekk-komedie med kullsvart humor, og tredjefilmen, The Army of Darkness, var mer en slags blanding av action-eventyr og Three Stooges. Det blir bare rarere når en tenker seg at serien forteller en (mer eller mindre) sammenhengende historie, men det er kanskje best å ikke gjøre det. Nuvell, det burde kanskje ikke overraske noen at en populær skrekkfranchise får nytt liv med mer moderne sensibiliteter, og på vårparten i år, skjedde dette også med The Evil Dead, som er mye likere på originalfilmen i tone en de to oppfølgerne var.
