Kultfilmen er en snodig skapning, noen filmer oppnår kultstatus ved å være merkelige, noen ved å være gode på en måte som ikke tiltrekker seg et stort nok publikum, noen ved å være dårlige men energiske, andre bare ved å være dårlige. Stage Frights “claim to fame” er vel at den prøver noe som ingen andre har prøvd før, en slasher-musikal.
Som seg hør og bør er det en sommerleir som er settingen for den smått om senn blodige såga. Etter at moren deres, en berømt musikalstjerne, ble drept, trodde Camilla (Alle MacDonald) og Buddy (Douglas Smith) at de aldri kom til å ha noe med scenelivet igjen, men når leiren de catrer for setter opp The Haunting of the Opera, morens siste stykke, involverer Camilla seg igjen. Det hele blir noe komplisert av seriemorderen som virkelig ikke ser sjarmen i all sangen og dansingen.
Stage Frights største problem er at den prøver å sjonglere to plot som egentlig ikke kan ha så mye med hverandre å gjøre. Selve produksjonen av scenemusikalen tar opp første og andre akt, og slasher-delen ser ut til å ikke få helt den plassen den trenger. Ikke for det, en av slasherens mest typiske problemer er at ikke så mye skjer den første timen, så det gjør kanskje filmen godt at den har noe å holde på med før sølet starter.
Det er synd at filmen sjelden dypper ned i maks utnytting av kombinasjonen av de to sjangerne, for når morderen kjører sitt metall-Freddy Krueger-løp, er det kanskje litt mye, men kontrasten med de Andrew Lloyd Webber-inspirerte ariene som også foregår omtrent samtidig gjør det heller artig.
Stage Fright er en film jeg har vansker for å forsvare. Som musikal er den ikke den beste, og skrekkfilmelementene fungerer ikke særlig godt sammen med det øvrige plottet, men like vel er det noe ved den som gir meg lyst til å anbefale den. Kanskje det er hvordan den smittsomme musikal-energien som blør over i skurken og lager en underholdende antagonist, eller tounge-in-cheek stilen som gir den mye den samme typen sjarm som f.eks A Very Potter Musical eller Evil Dead The Musical. Ikke vet jeg, men om du har en ledig ettermiddag, hvorfor ikke sjekke ut Stage Fright?