Alle som har sett Gravity kan nok være enige med meg når jeg sier at verdensrommet kan være ett ganske skummelt sted. Ikke bare er det truende, i det at et menneske ikke kan overleve i det, men det er også skremmende stort, fremmed, og om det bor noen ting som både kan og vil spise mennesker, for næringens eller morro skyld, så bor det der ute. Grunnen til at vi ikke ser så mye av det, mistenker jeg, er prisen, siden det ikke bare er å ta en camper-van opp til geostasjoner bane og åpne opp kannene med kornsirup. Ikke at det ikke lages rom-skrekkfilm, så klart. I dag skal vi se på en, Paul W. Andersons Event Horizon.
Året er 2047, vi følger et romskipcrew ledet av Cpt. Miller (Laurence Fishburne,) sendt for å etterforske skipet Event Horizon, som forsvant uten spor syv år tidligere. Med på reisen er også skipets designer Dr Weir (Sam Neil,) hvis bagasje ikke bare inkluderer et rent klesskift. Som seg hør og bør, viser romskipet seg å være et langt mindre levelig sted enn det burde være, og ting tyder på at det har vært et sted inget menneske burde sette sine ben.
Event Horizon er i all hovedsak en “hjemsøkt hus”-film hvor spørsmålet om hvorfor de ikke bare stikker der i fra er svart med “vakum og ulevelig lave temperaturer,” og den nærmeste djevelutdriveren er skummelt langt unna. Ikke at filmen ikke har gode ideer, så klart. Hvordan filmen leker med akkurat hva som har skjedd med skipet er ganske interesangt, både i hvordan den spiller på publikumets evne til å komme opp med skremmende alternativer som en fele, og hvordan de ser ut til å danse unna å spikre det hele til noen definitiv religion eller mytologi.
Filmen går til tider på en ganske stram linje mellom å bruke ideer på en god og en dårlig måte. Når det fungerer, er det creepy, men filmen har også en tendens til å gli inn i et energinivå som passer bedre som en litt over gjenomsnittet forstyrrende episode av Doctor Who. Det virker kanskje paradoksalt når jeg påstår at det er de små tingene som får de delene til å virke til å virke, men filmen bygger altså opp om seg selv riktig så godt, selv om den kanskje går litt utenfor grensene for tone i skrekkfilm. jeg er til vanlig ikke en stor fan av å sette krav til hardwaren til filmseere, men Event Horizon gjør seg virkelig bedre med ett godt lydsystem, så det er kanskje noe å ha i tankene.