Jeg skriver ikke mye om musikk på denne bloggen, men jeg kan altså innrømme at jeg er en ganske stor fan av Daft Punk. Jeg aner ikke akkurat hvordan det tok form, men på et eller annet vis har den franske House/Synthpop-duoen altså slått seg sammen med animasjonsgiganten Toei Animation og laget en helaftens spillefilm basert på, og satt til, albumet Discovery, som forøvrig er mitt yndlingsalbum de har laget. Resultatet ble Interstella 5555: The 5tory of the 5ecret 5tar 5ystem, en science fiction-fortelling helt uten dialog.
Historien i Interstella følger en gruppe utenomjordiske musikere som blir kidnappet, tatt til jorden, hjernevasket og satt til å spille hitlåter under bandnavnet “Crescendolls.” Hjernen bak denne operasjonen er udødelig plateprodusent som prøver å samle og ofre 5555 gullplater for å oppnå en eller annen form for vagt definert ultimat makt. Plottet er litt sært, men interesangt i det at det snur hele romvesen-kidnappingsnarrativet på hodet, og det hele henger temmelig godt sammen, spesielt med tanke på at filmen ikke forklarer mye gjennom dialog, det er nesten utelukkende “Show, Don’t Tell” som gjelder.
Jeg er ingen ekspert på animasjon, men jeg får like vel inntrykk av at animasjonen er relativt solid, om ikke noe gammeldags i stilen. Filmen tar kanskje ett par snarveier her og der, men det er ingen ting så distraherende som Studio Gonzos spagettilemmer. Snarveier til tross, vil jeg si at filmen står sterkt på den visuelle siden, filmen har oppfinnsomhet som det holder i den sammenhengen, og den kommuniserer plottet på en effektiv måte, og passer godt sammen med musikken.
Om jeg skulle trekke noe , vil jeg si at filmen mister litt gnisten i avslutningen, men det kan ha noe med at sangen som spiller til slutt ikke passer veldig godt til siste innspurt. Jeg tror de gjorde det beste de kunne gitt sangen det er snakk om, men den tar litt energien ut av det hele.
Et spørsmål som gjenstår er om Interstella 5555 er like underholdende for en som ikke er Daft-Punk-fan. Jeg kan, av åpenbare grunner, ikke bidra så mye til den diskusjonen, men jeg vil si at filmen er underholdende nok selv uten fan-faktoren, men mye av det er gjetning fra min side. Med det sagt er Interstella 5555 fremdeles en film jeg anbefaler uten forbehold. Om ikke annet vil jeg si den er verdt å se for de som lurer på hvor mye historie en kan fortelle uten at noen sier noe.