Elysium

Det sies at Science Fiction fungerer best når fremtids-teknologien den fremstiller fungerer som en linse vi bruker til å se nåtiden, eller menneskeheten som helhet gjennom. Jeg tror det er noe i dette. Jeg liker gadgets og romskip og denslags like mye som den jevne Sci-Fi-fan, kan jeg tenke meg, men det hele blir en heller tom opplevelse om det hele ikke har noe å si. Ikke at en velmenende metafor er nok til å bære en film på egenhånd, det kan også gå veien som Neil Bolmkamps Elysium.

elysium-movie-poster

Verden sett sine bedre dager, vel, Jorden har, og de rike har for lengst forlatt de forsmedelige forholdene i den verdensomspennende favellaen til fordel for den superavanserte romstasjonen Elysium. Matt Damons Max er en fabrikkarbeider som blir utsatt for en dødelig mengde stråling på jobben og prøver å få innpass til Elysium for å få tilgang til teknologien som kan redde livet hans. Planene hans blir ytterligere komplisert når Max får tilgang til informasjon som kan snu hele Elysiums maktstruktur på hodet.

Elysium er ikke det jeg ville kalt en spesielt subtil film. Jeg vil si den er “on the nose” i større grad enn Blomkamps tidligere film, District 9, men det kan ha noe med at jeg er mer kjent med forholdene Elysium er ment å være en metafor for, dvs innvandring fra Mexico til USA, enn District 9s nytolkning av apartheid. Elysiums metafor er vel å merke heller sjelden slitsom og preikete, så jeg trekker ikke mye for det.

Det jeg derimot må trekke litt for er actionscenene. Det finnes en tid og ett sted for “shakycam,” men her gjør det ikke filmen mye godt, for det meste fordi det er gjort ganske klønete. Det er ikke den fullstendig desorienterende action-salaten som Michael Bay koker sammen på sitt verste, men det er fremdeles nok til å, ironisk nok, ta meg ut av opplevelsen. Ellers vil jeg si at actionscenene er veldig Call of Duty/moderne FPS-aktige, både i setting og generell stil, men for meg er ikke det mye til pluss.

Generelt slet Elysium med å holde på oppmerksomheten min, delvis på grunn av historien, delvis på grunn av action-scenene, delvis på grunn av at jeg ikke kunne ta den Sør-Afrikanske skurkens aksent noe i nærheten av seriøst. Elysium er en film uten de store manglene, men den har lite sjel, og engasjerer lite. Det skjer en hel del, men Max, for alt pratet om hvordan han er ment og/eller i stand til å gjøre store ting, gjør faktisk heller lite, og hele fyren virker heller flat. Det er få ting som er direkte feil med filmen, men den gjør ikke nok ting riktig, og de tingene som plaget meg med District 9 er der fremdeles, og energien derifra er så godt som borte. Når alt er sagt og gjort er Elysium kanskje den verste sorten film å anmelde, en middels film, hverken god eller dårlig nok til å være interessant.

 

 

Leave a Comment

Filed under Action, Film, Sci-Fi

Leave a Reply

Your email address will not be published.