En film som ofte dukker opp når jeg snakker om mine yndlingsfilmer er Francis Ford Coppolas påkostede mesterverk Apokalypse Nå, selv om jeg ikke alltid klarer å forklare hvorfor jeg liker den såpass godt som jeg gjør. Omstendighetene rundt filmen er nok deler av det, så i den sammenhengen har jeg også tenkt å snakke om Hearts of Darkness: A Filmmaker’s Apocalypse, dokumentaren om Apokalypse Nås trøblete produksjonsprosess.
Apokalypse Nå er en løs nytolkning av Joseph Conrads Mørkets Hjerte, med handlingen satt under Vietnamkrigen. Vi følger Martin Sheen som Cpt. Willard, som reiser gjennom det krigsherjete Vietnam og videre inn i Kambodsja for å ta livet av Col. Kurtz, Marlon Brando, en briljant leder som har mistet vette og gått AWOL. Etter hvert som Willard og hans menn stikker dypere og dypere inn i jungelen og krigens meningsløse brutalitet, dras de også dypere i mørket i menneskets hjerte
Det er vanskelig å sette fingeren på hva som gjør Apokalypse Nå til sånn en fascinerende film, det er definitivt en opplevelse som er større en summen av sine deler, historien tipper fra realistisk til surrealistisk, tragedie til svart komedie, psykedelisk til nøktern, men reisen fjerner, litt etter litt, sivilisasjonens beleilige hyklerier fra våre uheldige hovedpersoner, til bare oppdraget, for hva det nå enn er verdt, står igjen.
Historien om hvordan Apokalypse Nå ble til, eller nesten ikke ble til, er nesten like fascinerende som filmen i seg selv. Filmens innspillinger varte og rakk, plaget av omtrent alle problemer en filminspilling kan oppleve. Martin Sheen overlevde på nære nippet et hjerteinfarkt, ekstremvær ødela flere sett, Coppola prøvde å ta selvmord opp til flere ganger. Jeg føler at den trøblete produksjonsprosessen har gitt Apokalypse Nå en unik dimensjon. Jeg stiller meg i utgangspunktet skeptisk til ideen om at en må lide for å lage god kunst, men det er nok ikke å komme unna at det kan hjelpe. Dokumentaren Hearts of Darkness er kanskje en av de beste bak scene-dokumentarene noensinne, og gir en sjelden insikt inn i en film som etter alle solemerker ikke burde bli ferdig, eller i det minste aldri ville blitt god. Plus at den gjør komedien Tropic Thunder så mye morsommere, men jeg kommer til det når jeg skriver om den en gang i fremtiden.
Apokalypse Nå er en film jeg knapt kan anbefale nok. Det er ikke en behagelig reise den tar deg på, og den lengre Redux-versjonen er kanskje ikke for alle, men det er få filmer som har den samme hypnotiske trekkraften, og få filmer som har briljert såpass under press.