Det sies at Science Fiction fungerer best når fremtids-teknologien den fremstiller fungerer som en linse vi bruker til å se nåtiden, eller menneskeheten som helhet gjennom. Jeg tror det er noe i dette. Jeg liker gadgets og romskip og denslags like mye som den jevne Sci-Fi-fan, kan jeg tenke meg, men det hele blir en heller tom opplevelse om det hele ikke har noe å si. Ikke at en velmenende metafor er nok til å bære en film på egenhånd, det kan også gå veien som Neil Bolmkamps Elysium.
