Av og til sniker filmer seg mellom fingrene mine, og jeg tar meg selv i å tenke “vent, har jeg ikke skrevet om denne filmen?” The Raid 2 er en slik en. Orginalen var, som du kanskje husker, en tettpakket actionfilm med svært minimalistisk historie og beinharde actionscener med skytevåpen, skarpe ting, og Pencak Silat. Ideen var ikke superoriginal, men nivået på gjenomførelsen gjorde den til kanskje en av de beste actionfilmene fra 2011.
The Raid 2 tar opp tråden etter den første, og vi følger igjen Rama (Iko Uwais,) som ble hovedpersonen i den første mer eller mindre fordi han var en av svært få overlevende av det skjebnesvangre raidet. Rama jakter etter korrupsjonen som satte The Raid 1 i bevegelse, og for å få det til går han undercover i den lokale mafiaen for å prøve å finne hvilken vei pengene flyter. Ting går, selvfølgelig ikke så lett, siden mafiaverden balanserer på kanten av en avgrunn, og et stygt generasjonsskifte er like rundt hjørnet.
The Raid 2 er spesielt interessant i det at den kombinerer to ganske så forskjellige sjangre som kampsport- og mafiafilm, så vi får både lavstemte scener av den vagt sleske luksusen lyssky penger kan kjøpe i kontrast med patriarkisk gravitas og høylytte energiske voldseksplosjoner hvor menn er menn og never er knyttet.Det er ikke en dårlig kombinasjon, og det henger sammen, selv om jeg selv mener de utrolige actionscenene får mye av de mer rolige scenene til å virke litt traurige. Ikke at en får lite å holde på med i de stillere scenene, for den slags skyld. Det hele blir, som en kunne forvente, ganske infløkt av alle løgnene og lagene med motivasjoner og lojaliteter.
Men la oss ikke gå rundt grøten her, hovedattraksjonen i The Raid 2 er actionscenene, og her gjør filmen som Aliens og hever på intensiteten. Filmen har mer en ett par minneverdige scener, men prisen må gå til ett sett med japanske leiemordere som slåss med ganske så utradisjonelle våpen. Hun, med ett par hammere, han med et balltre og, når situasjonen krever det, en baseball. Ideen er nærmest tegneserieaktig i hvor merkelig den er, men filmseriens upåklagelige koreografi gjør kampene omtrent så tilfredsstillende som en kan gjøre slikt.
The Raid 2 er en oppfølger i ordets rette forstand. Etter en godt mottatt førstefilm, hever filmskaperene innsatsen og prøver å toppe seg i det de gjorde riktig og prøve et par nye ting for å holde på oppmerksomheten. Det er ikke en anbefaling som er like uten forbeholdt som den første, men det er en heseblesende actionfilm og en intens mafiafilm, så du kan gjøre langt verre ting enn å se The Raid 2.