Natt til mandag var det nok en gang tid for amerikansk films største show, Oscar-utdelingen, og som vanlig hadde jeg ikke sett halvparten av filmene som ble nominert, men jeg tror jeg fikk sett flere i år enn jeg har før, så det er kanskje en forbedring. Jeg vet fremdeles ikke om jeg ser på meg selv som en kvalifisert oscar-synser, men vi er jo tross alt på internettet, hvor ukvalifiserte synsere florerer i alle kriker og kroker.
Oscarenes store vinner i år er nok Alfonso Cuaróns Gravity, som tok samtlige tekniske priser den var nominert i, unntatt Produksjonsdesign, hvor The Great Gatsby tok hjem prisen. Jeg er ingen ekspert på de mer tekniske aspektene av filmmaking, men det er vel ikke å stikke under en stol at Gravity er en utrolig sterk film rent teknisk, og siden jeg mener det er den mest intense filmopplevelsen jeg kan huske å ha hatt på kino, kan jeg vel ikke si meg uenig i prisdrysset. 12 Years a Slaves Lupita Nyong’o tok hjem prisen for Beste Kvinnelige Birolle og filmen fikk også prisen for beste film, kanskje ikke uventet. Jeg er redd dette betyr jeg må ta mot til meg og få sett denne filmen.
Disneys Frozen gjorde det også stort, spesielt for en animert film. Det grenser til det utrolige at den er den første Disneyfilmen som har vunnet Beste Animerte, men det er velfortjent. Frozen vant også Beste Originale Sang for “Let it Go,” noe jeg i utgangspunktet mente var en open/shut-type situasjon, men ved nøyere ettertanke, var konkurransen noe sterkere enn jeg antok. Det er synd at Idina Menzel (eller var det Adelle Danzi?) sleit med live-framføringen hun hadde av sangen. Jeg skylder personlig på orkesteret.
Jeg har vel gått så lenge jeg kan uten å snakke om seremonien. Oscarene har en tendens til å være skammelig cheesy når de ikke er uinteressante, men jeg føler at Ellen DeGeneres gjorde en god jobb, om ikke annet fordi hun tok uhøytideligheten til et nytt nivå. Jeg vet ikke om jeg synes det var morsomt, akkurat, men jeg kan ikke nekte for at det er første gang jeg har sett en Oscar-vert bestille pizza til Oscar-stjernene, og jeg tar det over de halvkleine spilloppene til Billy Crystal når som helst. Ellers var det mye etter boka, motiverende taler, in memoriam, taler som enten var over- eller underforberedt, jeg likte personlig at de ikke begynte å overdøve takketalene med “bli ferdig-musikk” i år, selv om det kanskje ikke hjalp showet følge kjøreplanen noe nevneverdig.
Det var ikke mange overraskelser i Oscarvinnerene i år for min del. Jeg har lest litt misnøye om at Leonardo DiCaprio ikke vant for Beste Mannlige i år heller, men siden jeg ikke har sett hverken The Wolf of Wall Street eller Dallas Buyers Club, som Matthew McConaughey vant med, føler jeg meg om mulig enda mindre kvalifisert til å uttale meg.