Navnet skjemmer ingen, sier de, men jeg mener det er grenser for hvor langt en kan strekke den strikken, det samme gjelder for filmtitler Over et vist punkt av tittel-særhet begynner det å bli vanskelig å anbefale en film sånn i forbifarten. Ta dagens film, for eksempel. Ikke bare er Negative Happy Chainsaw Edge en munnfull å si, det er også ikke en tittel som lover alt for mye. Mye av dette kan nok skyldes på at tittelen er solid i engrishens rike, samt at motorsager og lignende sjelden assosieres med kvalitetsfilm. Vel, det sies også at en ikke skal dømme en bok på omslaget, og det er definitivt relevant for denne filmen.
Negative Happy Chainsaw Edge følger Yosuke, en ung mann hvis liv har mistet gnisten etter en nær venns dødsfall. Livet hans blir snudd på hodet når han møter Eri, en ung kvinne som sliter med sin egen dype sorg, og et monster av en mann (?) bevæpnet med en motorsag som hun må kjempe mot jevnlig. Yosuke faller umiddelbart for Eri, og bestemmer seg for å hjelpe henne med det ovennevnte motorsag-relaterte problemet, på tross av at han mangler de superkreftene Eri, av en eller annen grunn, har.
Det særeste med Negative Happy er ikke hva slags film den er, mener jeg, men heller hva slags film den ikke er. Fra tittelen og slikt er det lett å få inntrykk av at vi har med en japansk b- eller kanskje c-film på linje med Tokyo Gore Police, Meatball Machine, med mer, mye blod og gørr, lite historie, og mye av den spesielle typen perversiteter som (nesten) bare Japan produserer. Hva vi får, i stedet, er egentlig mer av et hjertevarmende drama med en nesten-udødelig psykopat med motorsag som metafor for sorgen begge hovedpersonene føler, det er ikke den mest elegante metaforen jeg har sett i mitt liv, men det fungerer. Det heller likt måten Scott Pilgrim Vs. The World fremstiller hovedpersonens indre strid og karakterutvikling i form av slåsskamper i retro-videospill-stil. Jeg liker personlig denne måten å fortelle en historie på, men jeg innser at hvor godt en gitt seer vil like filmen avhenger av om de går med på den sentrale metaforen eller ikke, og det kan sees på som en svakhet.
Negative Happy er en film med ikke så rent lite pathos. Joa, når motorsaga først er startet opp og knivene flyr, er fokuset mer på action, men det skulle kanskje bare mangle. I de stadig voksende periodene mellom de merkelige, distinkt anime-inspirerte actionscenene, vel å merke, er det en veldig lavmælt film som, overraskende nok, ender opp med å ta førersetet i filmen, og kjøre for full damp mot et relativt tilfredsstillende klimaks. Negative Happy Chainsaw Edge er kanskje ikke en film for alle, og den trives nok helt på utkanten av den sære indiefilmsfære, men om du kan komme deg ombord på den sentrale metaforen er det fulle segl på vei til en havn kalt katarsis.