Bokpreik: House of Leaves

Kom ikke på noe glupt å si om noen spesiell film til i dag, så hvorfor ikke prate om en av yndlingsbøkene mine? Det er kanskje litt juks, men såpass mener jeg en bør tillate seg i blandt. Boka jeg skal snakke om i dag er Mark Z. Danielewskis House of Leaves. Det er en bok som er komplisert og vanskelig å forklare, og det er nok meningen, så jeg beklager om det hele virker mindre sammenhengende enn vanlig.

House_of_leaves

Fortellingen i House of Leaves har tre hovedlag. I det første, øverste laget, følger vi Johnny Truant, en ung mann fra Los Angeles som finner en bok i leiligheten til hans avdøde nabo Zampanò. Zampanò var blind, men han har like vel skrevet en filmanalyse av “The Navidson Record,” en film Johnny ikke lykkes å bekrefte faktisk finnes. Filmen handler om Will Navidson, en krigsfotograf som slår seg ned sammen med familien sin i ett hus i Virginia. Det er noe galt med huset, i det at det virker å være bittelitt større  på insiden. Det hele baller på seg når Navidson med familie utforsker saken, og finner en trapp som går ned i en mystisk labyrint, hvor det kanskje, eller kanskje ikke, bor noe uhyggelig som kanskje eller kanskje ikke også hjemsøker Zampanò og Johnny.

House kan kalles mange ting, den er en skrekkfortelling, en eventyrfortelling, en kjærlighetshistorie, men for meg er det først og fremst skrekk det gjelder, kanskje en ser det en vil se. Det er imidlertid ikke å stikke under en stol at boken kommer under huden på meg på flere punkter, og gjør en god jobb med å rote rundt når den først har kommet seg inn. Mot slutten av boka, når ting for alvor blir hektisk er ting skummelt, ja, men det er kanskje å forvente. Boken briljerer  virkelig når skrekken kommer uten forvarsel og etablerer en uhyggelig stemning. Ikke at boka trenger spesielt mye hjelp der. Den er en labyrint av tekst, fotnoter, fotnoter av fotnoter og lag på lag av løgner, feiltolkninger og muligens galskap. Jeg synes det er fascinerende når en fortelling faktisk bygger på ideen om en “unreliable narrator,” i steden for å kaste det inn for å forklare plott-hull eller hva det nå enn er som besetter folk til å gjøre det ellers.

House of Leaves er definitivt ikke en bok for alle, og jeg kan ikke si med noen grad av sikkerhet at jeg ikke liker den spesielt godt akkurat fordi den er så sær. med det sagt, er det en opplevelse uten like, les den!

Leave a Comment

Filed under Bokpreik, Preik

Leave a Reply

Your email address will not be published.