Ant-Man tiltrakk seg en del irritasjon og pre-skadefryd fra nerdesirkler da Edgar Wright forlot prosjektet. Drømmen om storbritanias største filmnerd ved tømmene til et lite Marvel-prosjekt fikk manges tenner til å gå i vann, mine inkludert, men det skulle ikke gå slik. Så, hva fikk vi i stede for?
Scott Lang (Paul Rudd) prøver å få livet sitt tilbake på beina, men som eksfange er ikke mulighetene mange, så han går med på et siste brekk. Det han ender opp med å stjele er drakten til den krympende superhelten Ant-Man, og draktens eks-eier, og eks-bruker, Hank Pym (Michael Douglas) vil få med Scott på enda et brekk, hvor målet er å stjele militarisert krympeteknologi fra Pyms eks-protege (Corey Stoll.) Med på laget er også Hope Van Dyne (Evangeline Lilly,) Pyms datter, som knapt kunne vært tydeligere som en fremtidig co-krymper om hun hadde het Shrink Van Tiny. Nuvel.
Jeg prøver så hardt jeg kan å ikke beskrive Ant-Man som en “mindre” film, men det er virkelig ikke en stort bedre måte å beskrive det på. Filmen har en hel del setpieces, men filmen går for en langt mer interpersonlig tone enn den typiske larger-than-life bombasten som driver resten av Marvel-filmene. Det er ikke revolusjonerende, men filmen har nok hjerte til å få det til å binde det hele sammen og drive plottet fremover, og det er til filmens fordel at den ikke trenger å bygge så mye av marvel-universet, og bare kan holde fokuset nede på karakternivå.
La oss ikke gå rundt grøten vel å merke, Ant-Man har et annet fokus enn det vanlige, men action og tilknyttet razzle-dazzle er det nok av. Filmen bruker krympe-vokse-krympe-sekvenser som flyter godt, og filmen hadde en actionsekvens som jeg ikke så komme, la oss kalle den tegneserieaktig i konsept og ikke si mer om det. Med det sagt, kan en lett forvente en cameo eller to.
Ant-Man er på mange måter en forfriskende marvelfilm. Den er ikke større enn den klarer å bære, og har nok vitser til å gjøre det en ganske lettfattet affære uten at det blir tåpelig. Vel, uten at det blir veldig tåpelig. Filmen har for det aller meste god timing og sjarmerende karakterer. Jeg ville forventet mer vitser fordi, la oss være ærlige her, hva annet skal en gjøre med superhelten Ant-Man? Det er på en måte litt oppmuntrende hvordan filmen ikke prøver å være mer enn den er, men nå begynner jeg å nærme meg neste post. Så, i mellomtiden, se Ant-Man. Det er gøy. Bra. Sommermorro.